Det skinnende månelyset smyger seg over ansiktet ditt idet du lar den kjølige luften krype inn vinduet. Det er et lys av frihet med blålige nyanser. En lys som smyger seg fra hånd til hjertet. Bak trærne lyser det blått, får dem til å stå tett så tett for å holde varmen. Kryper, synker, flyter sammen. I hverandres hjerter, knyter sterke bånd. De kan ikke annet enn å holde hverandre tett så tett, ellers vil vinteren få hjertene deres til å frosne. Små glitrende snøflak som med første øyekast glitrer i lyset men får alt til å fryse når det treffer hudens overflate. Fryser til en iskald sten som har sluttet å knitre, som ikke lenger kan la sitt hjerte glitre, for det har frosset til is som er tyngre enn all verdens smerte. Hjertet ditt, hjertet mitt, smertefritt. Hold hjertet varmt, la månens skarpe lys absorbere bort din smerte, la den flyte ut i de sorte hull, til grått stjernestøv som forsvinner for godt. Pass på ditt hjerte, la månen tørke bort de kraftfulle tårer, de tyngste åndedrag. La lyset rense ditt sinn så ditt hjertet kan skinne, glitre og knitre.
Vi lever i en liten eventyrboble. En liten boble av nærhet, fred og kjærlighet. Der alle lys og tanker skimter ut i verden, men vi holder hjertene våre tett. Tett så tett, knyter dem sammen med stramme skolisser. Våre kropper synker sammen til en enhet, to halve hjerter blir til et helt. En hel voksende blomst.
kjærlighet og lys. hjerte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar